Reiset tegnes opp
Vi er i starten av april, og gleden er stor over at Geitbåtmuseet har gått til innkjøp av eget båndsagbruk! Den blir uhorvelig kjekk å ha gjennom hele byggeprosessen. Men gleden har en bismak. Flere omstendigheter ville ha det til at sagbruket ble klart til bruk mye senere enn det jeg hadde tenkt. I tillegg er våren tidlig i full anmarsj, og mer slagkraftig enn noen gang. Sola steiker, og det blåser frisk bris fra sørøst. Dette været er det siste jeg ønsker meg når jeg skal grovhogge halsemner. En rå furuplank overlever ikke lenge i solsteiken på en dag som denne. Om ikke dette var nok skal været vise seg å vare i mange uker…
Jeg trenger en plan
Før jeg kan gå i gang med hogginga bør jeg vite nøyaktig hvordan halsene skal bli. Det vil si at jeg trenger en mest mulig fullstendig plan for hvordan hele første og andre omfar blir seende ut. Første ledd i denne planlegginga er å tegne opp reiset. Reiset til torskegarnsbåtene skiller seg langt i fra forholdstalla som brukes på småbåtene, og selv om jeg målte opp reiset på de gamle torskegarnsbåtene nok så grundig tidligere ville jeg ta en siste kikk før jeg begynte å risse ting i stein.
Ny tur til Romundseth
En dag i påska dro jeg sammen med Jon (Godal) tilbake til Romundseth for å se på Torskegarnsbåten som står der. Av de to som finnes så er det den som er minst ombygd og dermed mest representativ.
Jeg hadde med noen tynne og breie bord, og lagde maler av stamner og lodd. Vi studerte, diskuterte, og tok noen supplerende mål. Og ikke minst: brukte tid på å se på halsene.
Før vi dro fikk vi lov til å kikke inni en gammel låve med mye gammelt skrot. Jeg hadde et håp om at deler av rigg eller seil kanskje kunne befinne seg der. Til min store glede fant jeg en stor dunge med tau som kunne minne om en Geitbåt-rigg. Om den har tilhørt denne båten vites ikke, men før jeg skal i gang med rigginga blir det nok en tur til for å se på disse taua.
Reiset blir tegna
Vel hjemme i Valsøyfjord Gikk jeg i gang med å tegne opp reiset. Båten skal bli 42 fot, og så tverrstemte som torskegarnsbåtene er, må det bli en 19-alning. (Jepp, båten har vokst med en hel alen sia da jeg var i skogen)
Når jeg tegner opp reiset til en færing tar jeg utgangspunkt i at radiusen til framloddet skal være like lang som samla lengde på kjøl og lodd, dvs. fem båtmål. Radiusen til framstamn er to båtmål i nedre del, og ett båtmål øverst. På den måten danner lodd og stamn en eksponensiell kurve som svinger seg opp i lodd ved stamntoppen.
Problemet med denne fremgangsmåten er at det aldri stemmer. Hvis en følger denne regelen etter punkt og prikke vil båten alltid bli for lang. Hver gang jeg tegner opp reiset til en ny båt blir jeg nødt til å endre på samtlige radier og forskyve tangeringspunkta flere ganger før jeg klarer å oppnå riktig totallengde, og samtidig få en kurve som ser vakker og riktig ut.
Det finns gamle stamnmaler hvor en kan se at det dreier seg om en konstruksjon av to sirkelslag, og hvor tangeringspunktet er merka av på malen. Prinsippet med bruk av tangerende sirkelslag er altså ikke rent oppspinn. Men variasjonen i hvordan stamnene på ulike båter er utforma er stor. Stamnemna de hadde til rådighet, og tilpassing til bruk er helt sikkert ting som har spilt inn. Ofte finner vi en liten knekk i overgangen mellom lodd og stamn. Kanskje de hadde det samme problemet med at båten ble for lang?
Samla lengde på kjøl og lodd i torskegarnsbåten blir 10,45 meter. Det å slå sirkler med radius på over ti meter hadde jeg langt i fra nok gulvareal til, så da måtte jeg finne på noe lurt. Jeg satte spiker i gulvet der jeg ville ha stamntoppen, snorfeste, stamnskjerv, og loddskjerv. Så fant jeg fram ei lang rei som jeg bøyde forbi alle spikrene.
HAR DU SETT PÅ MAKAN! PÅ DETTE VISET BLIR DET JO RIGTIG MED EN GANG! Har vi rett og slett tenkt stamnkonstruering helt feil hele tida? Ikke bare treffer man målepunkta på første forsøk. Ved at de to spikrene i toppen står mye tettere enn de andre får også stamnen den eksponensielle kurven vi er ute etter helt av seg selv. Og det enda jamnere enn ved tangerende sirkelslag. Om det er nødvendig med litt justering er det nok å flytte på en spiker eller sette inn en til, i stedet for å endre på tre radiuser og tangeringspunkt og dermed starte på scratch. Gått av banen altså.
Det å tegne opp reiset på storbåten er mildt sagt stas. Jeg tar meg god tid. Det er nå ting virkelig begynner å bli rissa i stein. Når jeg til slutt blir fornøyd, tar jeg en velfortjent første kvil inne i løftingen.
Å tegne opp reiset til denne båten hadde jeg ikke fått til på fornuftig vis uten den reia. Også på mindre båter i framtiden tror jeg den nye metoden blir raskere, enklere, og gir et bedre resultat. De gamle båtbyggerne var godt kjent med å bruke rei, men likevel er det lite som tyder på at den har vært utbredt til opptegning av reiset. Stamnmaler ble mest sannsynligvis mye brukt. Om båtbyggere flest tegna dem opp som tangerende sirkelslag, med rei, eller på frihånd er vanskelig å si. Men hvis en har en stamnmal i nogen lunde riktig størrelse er det lett å justere slik at en får brukt et litt ukurrant emne samtidig som man vet hvor langt i fra «normalen» man er.
Men det får en til å tenke altså. En færing kan være lodda med 3″ eller den kan være lodda med 5″. Da er det innlysende at det ikke passer å bruke samme radius til begge deler. Det går selvsagt an å prøve seg fram med en lang stangpasser på gulvet til en finner noe som funker, men om man bøyer til ei rei så må det jo bare bli riktig. Og det uten at en trenger å forholde seg til noen radius.
Det at noen båtbyggere har tegna opp stamn som ett eller flere sirkelslag er helt sikkert. Men etter min mening er det ikke en formel som skal bestemme hvordan en stamn blir. Stamnen skal bli slik den skal bli. Så må man på en eller annen måte prøve å få den til å bli slik den skal bli, på mest mulig hensiktsmessig vis. En fremgangsmåte er å tegne den opp som tangerende sirkelslag, og en annen er som jeg nå har lært, å bøye til ei rei. Jeg har også ved flere anledninger brukt maler fra tidligere prosjekt, men forskjøvet dem litt opp eller ned, eller til og med kombinert to maler for å få til et fint skap. Så lenge en blir fornøyd! Og så lenge stamnen blir slik den skal bli.
Ordliste
Hals: Bord som utgjør første og til dels andre bordgang i båten. Disse hugges i fasong, og blir ikke bøyd eller vridd i det hele tatt.
Krystokk: Et tre som er festa bak stamn, som ligger på tvers over ripa. Brukes i forbindelse med reising/felling av mast, eller til å hale tau ved sleping osv.
Bakskott: Den delen av skroget som er bak det bakerste bandet,(spant) Hammelbandet.
Reiset: Reiset er satt sammen av kjølen, fram- og baklodd, og fram- og bakstamn. sammen danner de «ryggraden» eller senterlinja til båten.
Lodd: Kjølen er skjøtt i begge ender til noen stykker tre som svinger seg opp og i sin tur skjøtes til stamn. På Nordmøre kalles disse lodd, nordafor og sørafor kalles de henholdsvis lott eller lot.
Lodding: Begrep om i hvor stor grad loddet svinger seg opp. Normalt tilsvarer loddinga høyden på loddet slik at siktelinja langs overkant kjøl treffer underkant lodd I endene.
Fotstø: Band som går fra stamnskjerv til toppen av ripa. ofte er dette laga av ett enkelt rotkne med 90 graders vinkel.
Rong: De større Geitbåtene har ofte et ekstra band mellom hammelbandet og fotstøa som kalles rong.
Skjerv/skaring/skar: Skjøt. Både borda og reiset er skjøtt på skrå.
Snorfeste: Målepunktet hvor overkanten av ripa møter stamn, og der snora festes under bygging.
Stamnskjerv: Skjøt mellom lodd og stamn. Øverste og ytterste spiss på loddet er et viktig målepunkt.
Loddskjerv: Skjøt mellom kjøl og lodd. Ytterste spiss på kjølen er et målepunkt.
Rei: Lang tynn list som brukes til å trekke ei jamn linje gjennom flere punkt.
Løfting: Lite krypinn bak i båten som kan løftes av ved behov.
