Vi er i Desember. Første omfar er helt ferdig, og det andre står for tur. Det er nå de første og tjukkeste borda som skal bøyes på båten skal bøyes på båten.

Tur til Kystens Arv

Før jeg gikk løs på remborda trengte jeg litt faglig innput. Derfor dro jeg til Rissa en uke for å bygge børsabåt i lag med Einar og Ola Borgfjord. Børsabåten har ikke spesielt mye til felles med geitbåten, men jeg fikk øvd på å bygge med Tjukke stive bord som bøyes på plass. Det var ei utrulig artig og lærerik uke. Vi var 5 båtbyggere i sving, og vi fikk gjort en hel del. Blei vel så mye som fire omfar. Jeg dro dit med utrolig mange spørsmål, og i løpet av alle kaffepausene den uka fikk jeg tatt opp stort sett alle sammen en etter en. Da jeg reiste heim igjen var jeg ved godt mot for fortsettelsen.

Jeg benytta anledningen til å diskutere en del problem og løsninger med Ola og Einar. Det dreide seg ofte om utfordringer knytta til å bøye på stive bord aleine. Bildet viser en av løsningene som Ola demonstrerte. Ved å snurre på pinnen får man stramma stroppa slik at bordet legger seg litt mer.

Remma

Spenningen er stor når jeg skal gå i gang med remborda. Remma er det første bordet som bøyes på plass, og attpåtil det som blir vridd mest. Jeg bøyde først på et malbord for å bestemme fasongen. Da blir det mye lettere å velge akkurat passelig breie bord slik at man utnytter materialen maksimalt. Malbordet er litt tynnere enn de endelige borda skal bli. Dermed er det fort gjort å være litt vel optimistisk når en bestemmer seg for hvor hardt en vil presse bordet. På den andre sida er det en effektiv medisin mot å ta for feige valg.

Oppheng i stamn

Jeg prøvde litt forskjellige metoder for å henge opp bordet i stamn. Festemidlene jeg tidligere har brukt på småbåter er stamnhake, bordtvinge, knape, og en enkel treskrue med ei skive på. Sistnevnte er det jeg har brukt mest i det siste. Når en bruker stamnhake trengs det gjerne et par kiler, skrutvinge, og en tvarre i tillegg. Treskruen gjør akkurat det samme helt på egen hånd. Bordet havner da på nøyaktig samme plass hver gang det prøves på, noe som er en fordel når det finfelles. Når det grovfelles derimot, er det en ulempe å ikke kunne kakke bordet litt i den ene eller andre retningen.

Eksempelbilde fra småbåtbygging. Stamnhaken slik jeg har lært å bruke den. Haken er slått inn i ryggen på stamn, og får støtte av kilen over. bordets plassering blir fiksert av en tvarre eller liknende, og klemt intill stamn av kilen til høyre.
Her er stamnhaken erstatta med en knape etter at bordet ble bøyd på slik at stamnhaken kan brukes på den andre sida.

Først prøvde jeg med stamnhaken. Det fungerte bare sånn passe. Borda var så stive at når jeg bøyde dem på ga stamnhaken etter. Jeg stolte ikke nok på stamnhaken, og satte derfor på ei tvinge i tillegg. Det gjorde nytten den første prøvinga, men det var ikke noen varig løsning. Med så breie, tjukke og stive bord tenkte jeg det var verdt å gjøre en innsats for å få felt borda med færrest mulig prøvinger. Da er du nødt til å kunne flytte litt på bordet mens det står i spenn. Ved bruk av stamnhake kan du det om du lar være å sette i tvarren, men moro er det ikke. Å kakke bordet ned på nakken går kanskje greit, men om du kakker bordet mot stamn er det fare for at hele spetakkelet løsner og flyger veggimellom. Torskegarnsbåten på Romundseth har tydelige merker i stamn etter stamnhaken, så det er jo absolutt mulig å få til.

Jeg må tilstå at jeg ikke er spesielt dreven på bruk av stamnhake. Jeg innser at det er noe jeg burde mestre, og på ett eller annet tidspunkt kommer til å lære meg det skikkelig. Men det vil jeg heller gjøre på prosjekter hvor fuckup-faktoren er mye mindre enn på denne svære båten. Til mitt forsvar finns det mange Geitbåter uten merker etter stamnhake også. Hva som er brukt der vites ikke.

Mange av dem som bygger Åfjordsbåt benytter seg av en kloss som blir klemt fast i stamn, med ei hempe som bordet stukes inn i. Jeg har Prøvd dette på Geitbåt tidligere, men uten hell. Stamnen er vanligvis alt for alt for butt/avsmalende til at det er praktisk mulig å klemme fast klosser på sidene uten at de glipper. På denne båten er det annerledes. Stamnen holder 2 3/4″ innvendig i stedet for 3 1/2″ slik det ville vært på en oppskalert færing. Jeg kunne godt ha gjort den grøvre, men det var det emnet tillot. Stamnen til Torskegarnsbåten på Romundseth er enda smekrere etter størrelsen.
At stamnene ble som de ble var med andre ord ganske tilfeldig, men det muliggjorde bruk av stamnkloss. De stamnklossene ville jeg ikke ha vært foruten altså. De gjorde felling av nakken mange ganger lettere. Når nakken og stamnsua begynte å bli grei gikk jeg over til å feste med treskrue som normalt.

Mjukgjøring
Utenom steaming fins det mange forskjellige praksiser for å mjukgjøre borda ved hjelp av vann. Noen legger borda i bløyt, noen stryker kaldt vann på innsida av bordet mens det står i spenn, og noen slår kokende vann på begge sider av bordet før prøving. Jeg bruker til vanlig å legge en håndduk over rangsida/utsida av bordet og slå kokende vann over før første prøving. Om borda skal spikres med en gang de blir gjort fast får de en ekstra omgang kokende vann først.
Jeg har ingen anelse om hvilken metode som virker best eller på hvilken måte, men her er ressonementet jeg gjorde under arbeidet med remborda:

  • Det å slå over kokende vann kan på ingen måte sammenliknes med steaming. Joda, vannet som treffer bordet er varmt. Men uansett hvor rask man er med å bøye på, om enn på en liten båt, vil bordet i beste fall være pisslunka når det kommer på plass. I verste fall rekker vannet å fryse til is. Hvis det er noen fordel å bruke kokende vann framfor kaldt vann må det være at det raskere trekker inn i veden.
  • Tjukke bord kan med fordel legges i bløyt lenger enn tynne bord, slik at vannet trekker lenger inn i veden. Samme form for «oppskalering» lar seg vanskelig gjøre med kokende vann.
  • Ved å påføre vann på kun ei side kan man hjelpe bordet med å troe seg riktig vei.
  • Hvis målet bare er å mjukgjøre bordet tror jeg det har like stor effekt å kun fukte innsida som å kun fukte utsida.

Jeg endte opp med å slå kokende vann over rangsida før jeg bøyde borda på. Deretter fikk de et par et par omganger til med kokende vann på rettsida mens de sto oppspent. Så fikk borda stå i noen dager. Denne behandlinga viste seg å være effektiv. De tok overraskende mye form, og videre felling ble derfor mye lettere. Mesteparten av effekten tror jeg kom av at borda fikk tørke litt mens de sto i spenn. Akkurat i dette tilfellet kan det og hende det kokende vannet varma opp bordet nok i noen sekunder til at ligninet ble oppløst littegrann, men det blir rein spekulasjon.

To bukker og tre skorder måtte til utvendig for å få bordet helt opp til halsen.

Bøying
Det viste seg at kun to av bordtvingene mine var store nok til å nå over borda, men det gjorde ingen ting. Første omfar var uansett såpeglatt av linolje. I tillegg var de rå halsene så mjuke sammenlikna med remborda at jeg ikke hadde turt å belage meg på å klemme dem sammen uansett. i stedet ble strategien å skorde fra utsida for å komme inn til halsen. Bukkene jeg brukte til felling av halsene viste seg å være uhorvelig nyttige her. De var naturligvis akkurat passelig høye, og kunne enkelt sklis inn fra sida og på den måten «kile» bordet på plass. i tillegg bidro de til å holde bordet langt nok inn mot midten. Det ble i det hele tatt mye mer trygt og stødig enn om jeg kun hadde brukt skorder.
Bordet var innmari hardt å bøye, men litt etter litt kom det på plass. Blei nesten overraska over at ingenting røyk. Spennende dag på jobb!
selv om jeg fikk bordet på, så var det nok med litt små marginer. Jeg tynna nok så mye både i over- og underkant før neste prøving.

Remborda står oppspent og «godgjør seg» mens overhalsene felles.

Så snart begge remborda var satt i spenn begynte jeg å felle overhalsene. Jeg la opp til at høyden av andre omfar følger loddinga, slik jeg vanligvis gjør. Etter at overhalsene var felt og ei helg hadde passert fortsatte jeg med remborda. Fire dager i spenn gjør underverker altså. Nå gikk det an å bøye dem på på folkelig vis.

Høyden av 2. omfar blir lagt på nivå med spissen på framloddet

Resten av arbeidet med remborda gikk veldig greit. Jeg fikk omsider gjort dem fast, og valgte å bruke skruer til midlertidig innfesting i stamn. Resten av arbeidet med andre omfar gikk i grunn ut på mye av det samme som med første. Utmedika blei som medika laga av et saga og tørka 9/8″ bord. Jeg var påpasselig med å legge skaringa mot overhalsen i vinkel på fibrene i overhalsen så ikke vinkelen skulle endre seg når overhalsene krymper. I tillegg hadde jeg tenkt å bløyte framenden av utmedikene før montering slik at de ville krympe likt med overhalsene, men det glemte jeg i farta. Tror ikke det spilte noen vesentlig rolle egentlig.

Klokka 19:30 på lille julaften kom endelig de ferdige overhalsene på plass. Botn kunne ha blitt ørlitegrann breiere, og remma kunne ha blitt lagt litt mer i skotten, men alt i alt var jeg veldig fornøyd og stolt. Jaggu blei det ikke Jul fjor år og.