{"id":351,"date":"2024-06-13T00:15:12","date_gmt":"2024-06-12T22:15:12","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/?p=351"},"modified":"2024-06-13T00:15:13","modified_gmt":"2024-06-12T22:15:13","slug":"skinn-eventyr-i-gronland","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/skinn-eventyr-i-gronland\/","title":{"rendered":"Skinn-eventyr i Gr\u00f8nland"},"content":{"rendered":"\n

Nuuk i vest<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Eventyret starter i hovedstaden Nuuk. Vi flytter inn p\u00e5 Vandrehjem og bes\u00f8ker Tukummeq som har spesielt mye kunnskap om fugleskinn, sener og tarmer. Hun kommer fra Qaanaq i nord hvor skinn fra alkekonge har blitt brukt til det innerste plagget p\u00e5 kroppen. «Fugleskinn skal sankes i juni, sener fra narhvalen skal samles i august, tarmer til anorakk kommer fra remmesel, og skal samles i oktober. Selskinn har bedre kvalitet p\u00e5 h\u00f8sten enn p\u00e5 v\u00e5ren», Tukummeq kan det hele. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Riving av tr\u00e5d av narval-sener<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fugleskinn, tarmer, narvalsener<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Lotta og Sofie p\u00e5 eventyr<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Det er v\u00e5r i Gr\u00f8nland, og vi skal til Kittat og garve selskinn. Kittat er kommunens systue og garveri, hvor kvinnene m\u00f8tes for \u00e5 sy nasjonaldrakt og berede selskinn. Mens garverfaget har blitt lagt ned i Norge, legger kommunene til rette for \u00e5 bygge opp garverier i Gr\u00f8nland, slik at unge mennesker skal f\u00e5 l\u00e6re seg den tradisjonelle kunnskapen om skinn. Det har v\u00e6rt godt v\u00e6r og god selfangst de siste dagene. Jeg g\u00e5r til Brettet, kj\u00f8per selskinn og blir med \u00e5 skrape selskinn i Kittat. I Kittat har de \u00e5pent garveri to dager i uka. Jeg f\u00e5r l\u00e5ne bord og ulo, og Charlotte viser meg hvordan jeg skal g\u00e5 gang. Heldigvis har jeg skrapt selskinn f\u00f8r. Det er mange folk, god stemning, og jeg f\u00f8ler meg veldig velkommen. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Sofie handler selskinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kittat i Nuuk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skraping av selskinn i Kittat<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 Gr\u00f8nlands Nasjonalmuseum m\u00f8ter vi Avi\u00e2ja Rosing Jakobsen, som er den dyktigste av alle n\u00e5r det gjelder historiske skinn-drakter i Gr\u00f8nland. Hun tar oss med p\u00e5 omvisning i samlingen og deretter i magasinet, hvor vi kan studere s\u00f8mmer og skinn n\u00e6rmere. Vi f\u00e5r blant annet studere en \u00d8st-Gr\u00f8nlandsk kamikk som er sk\u00e5ret i to, og en flott fugleskinnspels som Tukummeq har laget. Vi finner ogs\u00e5 en tarmskinnsanorakk fra \u00d8st-Gr\u00f8nland. Isbj\u00f8rnskinn ble brukt utenp\u00e5 kamikkene n\u00e5r jegerens skritt skulle v\u00e6re helt stille. Innerst i museet ligger mumiene fra 1400-tallet som har v\u00e6rt frosset inn i isen, og n\u00e5 kan studeres slik de var og er, – med full p\u00e5kledning.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Avi\u00e0ja viser en tarmskinnanorakk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kamikker med isbj\u00f8rnskinn <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Parkas av alkekonge skinn<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

I Kittat systue er det flere ansatte som syr nasjonaldrakter og avittat er et viktig moment i drakten. Johanne forteller at de ogs\u00e5 leier ut kamikker og nasjonaldrakter. Kveldssolen lyser langs stranden p\u00e5 vei hjem fra Kittat. Vi l\u00e6rer s\u00e5 mye og dagene flyr, snart st\u00e5r \u00d8st-Gr\u00f8nland for tur.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Johanne viser kamikker fra \u00f8st <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Vakkert kveldslys ved havet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En kurv av amasett-hoder<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

Tasiilaq i \u00d8st<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Neste dag g\u00e5r turen med propellfly og helikopter il \u00d8st-kysten av Gr\u00f8nland. Fra helikopteret ser vi is, fjell og fjord f\u00f8r vi lander. Verten v\u00e5r Rasmus m\u00f8ter oss og kj\u00f8rer oss til huset hvor vi skal bo i en uke. Hele byen er fylt av varm ettermiddagssol, og p\u00e5 kommunehuset spilles det musikk mens barna leker utenfor. Det f\u00f8rste skipet har ankommet Tasiilaq etter 6 med med is, og det er fersk frukt, yogurt og ost i butikken.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Tasiilaq er full av fargerike hus<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Tarmer fra remmesel<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Det er v\u00e5r i Tasiilaq og isen g\u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Neste dag vokser det opp til storm og sterk vind. I l\u00f8pet av dagen gir resten av isen slipp og forsvinner. Snart kommer b\u00e5tene i vannet, og seljakten er gang. Vi sliter oss avsted til museet hvor vi finner tarmer til t\u00f8rk, fine bilder, selskinns-votter med to tomler og bitte sm\u00e5 syn\u00e5ler. Fra huset hvor vi bor har vi deilig utsikt over byen og havet.\u00a0<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Avfetting av selskinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Thala og selskinnene<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skraping av sel<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Neste dag m\u00f8ter vi Margrete og Thala i Qeeri, systuen i Tasiilaq. Thala er \u00d8st-Gr\u00f8nlands ubestridte mester i beredning av selskinn. Hun viser hvordan man skal skrape ut alt fettet av porene i skinnet. Thala har l\u00e6rt \u00e5 berede selskinn av sin mor. Hun er veldig sterk og bruker hele kroppen n\u00e5r hun arbeider. Margrete er lederen for systuen i Tasiilaq, og hun h\u00e5per at de snart skal f\u00e5 bygget opp et st\u00f8rre garveri.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
R\u00f8dsildre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Isbad og sol i fjellet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Rosenrot<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

I fjellet er det sommer. Solen varmer og vi tar et oppfriskende isbad. Isbj\u00f8rnene holder seg ved havet hvor det fortsatt er is, og dit f\u00e5r vi ikke lov til \u00e5 g\u00e5 uten rifle. I Gr\u00f8nland spises alt som vokser. B\u00e5de r\u00f8dsildre og rosenrot er mat. Vi finner nye blomster hver dag, og dessuten sm\u00e5 seljebusker som vi koker og fors\u00f8ker \u00e5 garve med. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Innerst\u00f8vel av ringsel med pels<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
\u00d8st-Gr\u00f8nlandske kamikker<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Ytterst\u00f8vel av svart selskinn<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Thala inviterer oss hjem til seg. Hun vil l\u00e6re meg \u00e5 sy kamikker av svart selskinn. Thala bruker et par gamle kamikker som m\u00e5l og tegner m\u00f8nster til kamikk og innerst\u00f8vel rett p\u00e5 skinnet med st\u00f8dig h\u00e5nd og \u00f8yem\u00e5l. Alle biter skj\u00e6res ut med Tsakker, den \u00d8st-Gr\u00f8nlandske ulu. Vi sitter i sofaen og arbeider mens barn og barnebarn str\u00f8mmer ut og inn av huset og mannen hennes, som er prest, sitter med keyboard p\u00e5 playback og synger. Thala syr den ene kamikken og jeg syr den andre. Hun syr med bittesm\u00e5 sting med bitteliten n\u00e5l og syntetisk sene. Mellom kamikker og innerst\u00f8vler byr hun p\u00e5 ferskt selkj\u00f8tt kokt i saltvann. Det blir sent f\u00f8r vi er ferdige. F\u00f8r vi g\u00e5r kommer s\u00f8nnen til Thala med en fersk sel som m\u00e5 fl\u00e5s og stykkes. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Kveldslys<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Hunder ved stranden<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Morgenlys<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Det er mektige fjell og vakkert lys over Tasiilaq. Stadig er det nordmenn som g\u00e5r fra vest til \u00f8st over isen, i Nansens fotspor, men med moderne kl\u00e6r. En Bergans- ekspedisjon med 14 nordmenn m\u00e5tte berges ned fra fjellet med helikopter etter \u00e5 ha ligget v\u00e6rfaste i 4 d\u00f8gn. Da er det deilig \u00e5 komme ned til det sommerlige Tasiilaq. Hundene hviler ut etter vinteren.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n
\"\"<\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

S\u00e5 skal s\u00e5lene tygges, bl\u00f8tlegges og sys p\u00e5 plass. Thala viser oss hvordan det skal gj\u00f8res. Lotta og jeg tygger hver v\u00e5r s\u00e5le mens vi ligger i lyngen og nyter elvebruset. Skinnet lukter mindre n\u00e5r man arbeider ute. N\u00e5r det fett i skinnet blir det mer vanntett, og derfor m\u00e5 s\u00e5lene ogs\u00e5 lukte mer enn andre skinn. N\u00e5r s\u00e5len er ferdigtygget bl\u00f8tlegges den over natten og neste dag syr vi de fast med rynker og vanntette stramme sting.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Skinnveske fra arkivet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
En gr\u00f8nlender fra vest 1925<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Utrolig bittesm\u00e5 aavittat<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Jonna som er nyansatt museumsleder i Tasiilaq tar oss med opp i arkivet hvor vi f\u00e5r studere noen vakre vesker med utrolige m\u00f8nster. F\u00f8r kristendommen kom til Gr\u00f8nland var det vanlig at menn hadde flere kvinner i sitt hushold, fordi det var s\u00e5 mye arbeid for kvinnen, med skinn, kl\u00e6r og mat, forteller Jonna. Etter \u00e5 ha bes\u00f8kt Thala forst\u00e5r vi hva hun mener. P\u00e5 en fotoutstilling med bilder fra 1925 finner vi igjen bilde av en jakke med samme snitt som den Amundsen hadde da han seilte fra Gr\u00f8nland i 1903. Modellen kommer fra Disko.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
\u00d8st-gr\u00f8nlandske kamikker<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Et siste farvel til utsikten v\u00e5r<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Sledene hviler til neste vinter<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Det tid for \u00e5 ta farvel med \u00f8st. Jeg har sydd et par \u00d8st-Gr\u00f8nlandske kamikker og f\u00e5tt l\u00e6re hvordan Thala bereder selskinnene sine. Det er godt det finnes plasser hvor den tradisjonelle kunnskapen om skinn fortsatt lever videre. Det er ogs\u00e5 godt \u00e5 vite at kommunene i Gr\u00f8nland bevilger penger til garverier og systuer hvor kvinnene kan m\u00f8tes og arbeide med skinn. Vi f\u00e5r et fantastisk avskjedsm\u00e5ltid med amasetter og lam av Margrete og Harald, som ser positivt p\u00e5 Gr\u00f8nlands framtid som et selvstendig land.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Charlotte viser avfetting av sel<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Fl\u00e5ning av alkekonge<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Vi kontrollerer spenningen<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Tilbake i Nuuk m\u00f8ter Charlotte meg i Kittat. Charlotte viser meg hvordan hun lager hvitt selskinn. Skinnet skal bli kamikker til nasjonaldrakten til datteren hennes som skal konfirmeres neste \u00e5r. Hun viser meg ogs\u00e5 hvordan jeg skal gj\u00f8re ferdig selskinnet som jeg hadde startet p\u00e5, og s\u00e5 skraper jeg dessuten to skinn til. N\u00e5 har jeg nok selskinn til \u00e5 sy selskinns-anorakken som Amundsen hadde med seg fra Gr\u00f8nland. Isbj\u00f8rnskinn har jeg, men hundeskinn til kanten har jeg enda ikke laget. Siste dagen i Nuuk l\u00e6rer Tukummeq meg hvordan jeg skal fl\u00e5 og garve skinn fra alkekonge. Lomvi er r\u00f8dlistet fugl i Norge, men det finnes enda mye av den i Nord-Gr\u00f8nland, og det var jakke av den som Amundsen hadde inne i selskinnsjakka si.<\/p>\n\n\n\n

\"\"<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 stranden f\u00e5r jeg deilig avskjeds-salutt fra en hval. Tre ganger viser den seg f\u00f8r den dykker ned i havet og sv\u00f8mmer bort. Tenk om jeg kunne f\u00e5 tak i hval-sener en dag! Takk for n\u00e5 Gr\u00f8nland og all kunnskapen jeg har f\u00e5tt!<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Nuuk i vest Eventyret starter i hovedstaden Nuuk. Vi flytter inn p\u00e5 Vandrehjem og bes\u00f8ker Tukummeq som har spesielt mye kunnskap om fugleskinn, sener og tarmer. Hun kommer fra Qaanaq i nord hvor skinn fra alkekonge har blitt brukt til det innerste plagget p\u00e5 kroppen. «Fugleskinn skal sankes i juni, sener fra narhvalen skal samles…<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":399,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-351","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/351","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=351"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/351\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/media\/399"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=351"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=351"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=351"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}