{"id":302,"date":"2024-05-30T14:37:55","date_gmt":"2024-05-30T12:37:55","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/?p=302"},"modified":"2024-06-13T08:28:07","modified_gmt":"2024-06-13T06:28:07","slug":"skallesom-i-finnmark","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/skallesom-i-finnmark\/","title":{"rendered":"Skalles\u00f8m i Finnmark"},"content":{"rendered":"\n
\"\"<\/figure>\n\n\n\n

Amundsen og Nansen brukte skaller og komager p\u00e5 sine polferder, men hvem sydde disse? Margrethe Kitti var same og leverte en stor bestilling p\u00e5 skaller, votter og pesker til Amundsen sin ekspedisjon i Nordvestpassasjen. Nansen hadde to samer med seg p\u00e5 sin tur over Gr\u00f8nland: Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna. Samene visste hvordan man skulle holde varmen i skinn og pels n\u00e5r det var kaldt ute, – og kanskje er det fortsatt slik at de vet best? Lotta Rahme er med som reisef\u00f8lge p\u00e5 jakt etter kunnskap om samisk fott\u00f8y i Finnmark.<\/p>\n\n\n\n

F\u00f8rste stopp, Varangerbotn<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Skalle <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Sennegress<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skalle<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

I Varangerbotn ble vi m\u00f8tt av Samiid Duodji foreningen som hadde sterke meninger n\u00e5r det gjelder skaller og s\u00f8m av skaller. Det er definitivt krommingen p\u00e5 tuppen som avgj\u00f8r om du kan sy. En annen viktig funksjon med tuppen er at den er fylt med sennegress og fungerer som et varmelager. Skaller er en spesielt viktig for den samiske kulturarv. Dersom du syr skaller er det viktig \u00e5 fortelle hvem som har l\u00e6rt deg, da ulike slekter har ulike sett \u00e5 sy skaller p\u00e5. Skaller var et viktig fott\u00f8y for Amundsen og Nansen p\u00e5 sine ekspedisjoner.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Komager med kuskinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Lotta og Sofie<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Komager med selskinn<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Vi fikk omvisning av Roger p\u00e5 det Samiske museet i Varangerbotn hvor vi fikk l\u00e6re mye historie fra omr\u00e5det. Komager var samenes sommersko og blir ekstra vanntette n\u00e5r s\u00e5len lages av Stor-kobbe skinn, blir det sagt. Det er ikke lett \u00e5 se forskjell p\u00e5 kuskinn og storkobbe-skinn siden komagene ble sm\u00f8rt inn med tj\u00e6re og tran, men etterhvert fant vi mange komager med selskinn p\u00e5 museene. Fett og selh\u00e5r skj\u00e6res av skinnet med samme verkt\u00f8y. Polfarerne beh\u00f8vde komager for ikke \u00e5 bli bl\u00f8te p\u00e5 beina n\u00e5r det var t\u00f8v\u00e6r p\u00e5 isen.<\/p>\n\n\n\n

Videre til Karasjok<\/strong> og Berit Marie Kemi<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Gisttat (votter) Karsjok<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Ulv langs veien <\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Komager med selskinn i s\u00e5len<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

I Karasjok blir vi m\u00f8tt av snille Maaikke som er husflidskonsulent i Finnmark og husvert under oppholdet. Etter et bes\u00f8k p\u00e5 Karasjok museum f\u00e5r vi m\u00f8te Berit Marie Kemi, som gjerne vil l\u00e6re meg \u00e5 sy skaller. Hun forteller at det varmeste er skall-skaller, og viser hvordan hun reparerer en slik. Skall-skallene blir sydd av hodeskinnet p\u00e5 reinen. Skaller syr du av skankeskinn , og vinter-skinn er de beste, de har tykkere skinn og tykkere pels. Gisttat er votter av skankeskinn, noe som ogs\u00e5 var et viktig plagg for Amundsen. Berit Marie salter skinnene sine med 1\/3 del alunsalt salt og 2\/3 grovt havsalt i 3 uker f\u00f8r hun skraper n\u00f8ye, skyller og garver skinnene et d\u00f8gn i seljebark. Hun blander «selje-pulver» med barken og pensler syntetisk fett p\u00e5 skinnet. Berit Marie er 80 \u00e5r, enke i 18 \u00e5r, har 3 barn og en egen reinflokk – etter et spontant m\u00f8te tar hun meg i l\u00e6re 3 dager mens jeg er i Karasjok. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Saltede skankeskinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Mykgj\u00f8ring av skinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Symmetri og \u00f8yem\u00e5l<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Berit Marie bl\u00f8ter skinnene med bark og legger de med kj\u00f8ttsiden mot hverandre og kaldt over natten. Hun har sydd hundrevis av skaller og har hele h\u00e5ndverket i hendene. Hun arbeider raskt og systematisk med symmetri og \u00f8yem\u00e5l for \u00e5 bestemme formen og st\u00f8rrelsen p\u00e5 skoen, og hun markerer n\u00f8ye alle viktige steder hvor rynkingen starter og slutter. Hun syr med stor n\u00e5l uten skj\u00e6r og syntetisk senetr\u00e5d. Alle steder som skal forsterkes legger hun ekte sener i s\u00f8mmen. Ingen vil bruke skaller lenger sier hun, de er bare til pynt og fest-dager.<\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Vi syr hver v\u00e5r skalle<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Helen forsterkes med sener<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skallene blir stappet med sennegress<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

N\u00e5r alle s\u00f8mmer er ferdige vrenger vi skallene og stapper de med sennegress. Berit-Marie lager sm\u00e5 baller av gress som hun stapper inn i tuppen av skallene med en pinne. Til sist fyller vi hele skallen med gress for at de skal t\u00f8rke i rett form. Berit Marie er en streng og n\u00f8ye l\u00e6remester, og det er utrolig stas \u00e5 f\u00e5 l\u00e6re av en som kan. Hun \u00f8nsker meg velkommen tilbake for \u00e5 sy gisstat.<\/p>\n\n\n\n

S\u00e5 til Enare i Finland og Kikka Laakso<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Kikka Laakso med komaer<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Trommeskinn som lampe<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
T\u00f8rking av kj\u00f8tt og skinn<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Kikka garver skinn og arbeider med horn og bein. Hun har sin egen reinflokk, og har l\u00e6rt mye spennende h\u00e5ndverk i Sibir. Kikka lager sine egne trommeskinn slik: hun tar de ferske skinnene fra slakt sm\u00f8rer de inn med s\u00e5pe, bretter de sammen og setter de i uteboden over vinteren. Til v\u00e5ren vasker hun skinnene og avh\u00e5rer de. Dersom h\u00e5ret ikke l\u00f8sner, legger hun de i sn\u00f8en. Hun farger skinnene med seljebark. <\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Skaller med mindre tupp<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skankeskinn til t\u00f8rk<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Komager fra Enare<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

P\u00e5 den samiske h\u00f8yskolen i Enare ble vi godt mottatt av l\u00e6rer Annina som stolt kan vise fram skinn-lageret som er fylt av skankeskinn som henger p\u00e5 t\u00f8rk. Vi f\u00e5r omvisning det nybygde garveriet.Elevene skal l\u00e6re \u00e5 bruke maskiner. De garver skinnene sine med seljebark og sm\u00f8rer med syntetisk fett. Annina garver ogs\u00e5 skankeskinn med en blanding av rugmel og seljebark, etter oppskrift av Ikonen. Det blir en myk og fin kvalitet. Museet i Enare er veldig nytt med en flott samling av samisk h\u00e5ndverk, og skaller med kortere tupp enn i Varanger. Komagene har lik tupp men s\u00e5len er av kuskinn.<\/p>\n\n\n\n

Siste stopp; Neiden og Kirkenes<\/strong><\/p>\n\n\n\n

\n
\"\"
Pose av svane, \u00e6rfugl og reinskinn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Kirkenes havn<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n
\"\"
Skoltesamiske votter<\/figcaption><\/figure>\n<\/figure>\n\n\n\n

Vi fikk en l\u00e6rerik omvisning p\u00e5 Skoltesamisk museum i Neiden, hvor vi blant annet fikk se poser i fugleskinn, pesker, skaller og votter. Siste kveld ble vi invitert med p\u00e5 Kirkenes Husflidslag 45 \u00e5rs jubileum og fikk en nydelig middag med lokal fisk og gode historier om kvener, samer, russere og ikke minst «Pikku Suomi». Full av inspirasjon reiste jeg rett hjem, garvet skankeskinn med seljebark og sydde et par skaller, for \u00e5 huske alt Berit Marie hadde l\u00e6rt meg. N\u00e5 gjenst\u00e5r det \u00e5 sy Gisstat og Skall-skaller. Takk for turen.<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Amundsen og Nansen brukte skaller og komager p\u00e5 sine polferder, men hvem sydde disse? Margrethe Kitti var same og leverte en stor bestilling p\u00e5 skaller, votter og pesker til Amundsen sin ekspedisjon i Nordvestpassasjen. Nansen hadde to samer med seg p\u00e5 sin tur over Gr\u00f8nland: Samuel Balto og Ole Nilsen Ravna. Samene visste hvordan man…<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":0,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-302","post","type-post","status-publish","format-standard","hentry","category-ukategorisert","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=302"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/302\/revisions"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=302"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=302"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/garveren\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=302"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}