{"id":452,"date":"2026-01-26T23:20:01","date_gmt":"2026-01-26T22:20:01","guid":{"rendered":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/?p=452"},"modified":"2026-03-23T12:31:01","modified_gmt":"2026-03-23T11:31:01","slug":"kuriosa","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/kuriosa\/","title":{"rendered":"Kuriosa"},"content":{"rendered":"\n

Tror du at du holder orden p\u00e5 moten, du?
Du og du -det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5 i tidens trend. Og det er mange samtidige trender til en hver tid.
Som sen-nasjonal-romantisk-selv-komponert-ny<\/em>-bonde-romantisk-stil.
Den er s\u00e5 s\u00e6r og s\u00e5 smal at den trengte flere bindestreker. Jeg vil datere den til yngre enn folkedrakten, og utenom folkedrakten og like vanlig som paraply til bunaden i dag. De fantes, men sv\u00e6rt sjeldne. Kuriosa.
Jeg tok meg bryet \u00e5 tegne skoene og fargelegge dem, det er jo en \u00f8velsessak.
Det viser hvor lett det er \u00e5 missforst\u00e5 et foto, s\u00e5 jeg har ikke tegnet det som ikke kommer klart frem p\u00e5 foto.
English summary: These types of shoes are not common to see. They are younger than the folkdress and as a late romantic sigh to the farmers style and taste.<\/em>
I did not draw what I can not see clearly.<\/em>
<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Herresko fra \u00c5l i \u00d8vre Hallingdal i Buskerud. Skomakeren var gamle Ola Rudningsdokken som laget disse i 1942. Overl\u00e6ret er sydd av svart kypert ullt\u00f8y der skaftekanten er trukket med brunt skinn.
Mens shoes form \u00c5l in Hallingdal, the shoemaker was Ola Rudningsdokken he made them in 1942.
Made of black wool with a brown leather folded over the quarters.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n


<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Skoene er fra Nore og Uvdal i \u00d8vre Numedal, de er laget i omtrent 1925. Svart stoff
The shoes are from Nore and Uvdal in upper Numedal, made in ca 1925. Black fabric.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n\n\n\n

\"\"
Nord Aurdal i Valdres i Oppland. Laget i et ukjent \u00e5r, eiger f\u00f8dt i 1917.
De er brodert p\u00e5 gr\u00f8nt kypertvevd vadm\u00e5l og f\u00f2ret med kypert (fiskeben)bomull.
Made in North Aurdal in Valdres, the owner was born in 1917. They are made of felted green wool.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n

Med disse skoene for \u00f8yet kan jeg mene noe sannsynlig om dem.
Det er ikke fabrikk, det er enest\u00e5ende samarbeid mellom en som broderer, en som skal ha skoene og en som skal gj\u00f8re resten av arbeidet.
Dette er en type overl\u00e6r som var vanligere i «b\u00f8lger» da skomakere tok p\u00e5 seg m\u00e5ls\u00f8m. Noen fingernemme gj\u00f8r noe mer ut av et overl\u00e6r og p\u00e5 den m\u00e5ten sparer skomakeren for arbeid. Men det m\u00e5 v\u00e6re et utarbeidet m\u00f8nster som passer lesten skomakeren skal bruke. Det er ikke p\u00e5 slump at en slenger innom en skomaker og forteller at «jeg lyst p\u00e5 s\u00e5nn, og s\u00e5nn». Det m\u00e5 planlegges.
Tyskerene gjorde stor h\u00e5ndarbeid-lykke midt p\u00e5 1800-tallet da de slo igjennom med et produkt som ble kjent som «Tyske broderipakker». Ferdige maler for overl\u00e6r til sko uten h\u00e6ler, som skulle broderes. En Jaktscene, roser og blomsteroppsatser, geometriske flatem\u00f8nster og andre typiske 1800-talls favoritter er vanlig \u00e5 finne.
I min kuriosa serie ser vi alts\u00e5 en sen-bonde-romantikk utfolde seg i en tid som var kjent for sin n\u00f8ysomhet og flid, da det fantes skomakere som kunne sette sammen sko p\u00e5 gamlem\u00e5ten, med s\u00f8m eller plugg i s\u00e5len. Senere etter 1950-\u00e5rene er skomakerfaget i en reparasjonstid.
Skomakeren er en reparat\u00f8r, men kalles skomaker p\u00e5 1900-tallet.
I v\u00e5r tid forsvinner sko-reparasjonsverkstedene, og de som vil ta p\u00e5 seg \u00e5 lage sko p\u00e5 bestilling er tilbake i samfunnet og kan gj\u00f8re noen lykkelige av et broderi p\u00e5 skoene sine atter en gang. Broderi fra topp til t\u00e5.
English summary:
I knew this style were somewhere, now I can guess what they are about.
They belong to a time when shoemakers took a ready-made upper in a standard size and made shoes and the costumer had allso been a part of the work. <\/em>
The Germans made a type of shoe-uppers-kit in the mid 1800. For the crafty to embroider a bouquey of flowers, a hunting scene (with your dog in it) or a geometric pattern. This ready made upper made-by-you was brought to the shoemaker and put together.
But alas, as the shoemakers took on more cobblers work the tools, and after some time, allso the tecnique to make shoes were not in use and died out one shoemaker at a time in the 1900. So the factories took on the shoe»making». <\/em>
But where to bring my self-made upper now? In the 1900 we lost the shoemakers, and now the tide has turned. The youg people making shoes today allso take an interest in the hand stiched shoes, and this makes it possible to take part in the prosess as some costumers like to do.<\/em> As we allways did.<\/em><\/p>\n\n\n\n

<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Tror du at du holder orden p\u00e5 moten, du?Du og du -det er mye \u00e5 holde styr p\u00e5 i tidens trend. Og det er mange samtidige trender til en hver tid. Som sen-nasjonal-romantisk-selv-komponert-ny-bonde-romantisk-stil. Den er s\u00e5 s\u00e6r og s\u00e5 smal at den trengte flere bindestreker. Jeg vil datere den til yngre enn folkedrakten, og utenom…<\/p>\n","protected":false},"author":17,"featured_media":455,"comment_status":"open","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"inline_featured_image":false,"_coblocks_attr":"","_coblocks_dimensions":"","_coblocks_responsive_height":"","_coblocks_accordion_ie_support":"","footnotes":""},"categories":[1],"tags":[],"class_list":["post-452","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-ukategorisert","tw-post-has-image-20-9","tw-meta-no-icon"],"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/452","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/users\/17"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=452"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/452\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/media\/455"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=452"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=452"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/stipendiat.handverksinstituttet.no\/dina-harkmark-lie-skomaker\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=452"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}