Dina Harkmark Lie og Heidi Brattsti tar turen dit for å komme tett på skoene.
Heidi Brattsti tok sin utdannelse og læretid i skomakerfaget i Sverige i 1992-95, Dina tok svennebrev på Plus-Skolen i 2008.

Og startskuddet går kl 09. mandag morgen med A.M. Østlund i magasinet.
Hun fortalte at nye regler anbefalte tette handsker heller enn bomull, som vern mot alt av mulige slags insektgift brukt i magasiner av alle slag.
Møll, mott og mugg er jo leit å få i samlingene sine. Og alle ting ble gitt en god dose DDT da det var lov, og senere sine lovlige gifter i den evige kamp mot alt som ødelegger.
Så, i blå hansker og hvit frakk skred vi til verket.
Først ut av esken ble Heidi med et par pløsesko fra Heddal, senere Tustesko.
Hun fordypet seg i flere ulike par der vi stadig vekk kunne spørre og forundre hverandre med særtrekk vi forsto, eller ikke forsto.
Dina tok fatt på et par vendsøm fra Lurøy i Nordland Nf: 1370 AB-15.
Med vinkel og linjal, som våpen mot usikkerheten blir det et eget inlegg å veilede hvordan dette ble gjordt.
Og det ble ikke en feiende fart.
3 timer ble det.
Omfattende.
Verdt det.

En ortopedisk fotrulle finnes bedre kjent på tresko. Den runder av skoen foran under tåen og gjør det mulig å gå med en stiv og for lang tå.
Om arbeidssko fra Valle i Setesdal. Heidi viste meg senere ivrig noe som var laget så ille at det nesten var bedre på den måten. Jeg ville påstå at at vi kanskje kan anta at noen var full på jobb, eller ikke hadde tid, virkelig ikke. Som heljern har vedkommende brukt en tilnærmet lik hestesko, som var litt for stor, men det er jo ingen som legger merke til…
Skaftet har en hælkappe sydd til tvers igjennom alle lag, og endene på skinnet blir til å snøre med foran. Altså her spares tid og krefter.
Men skoene er også brukt. Til det ikke ble noe mer å stelle på.
De gav den til museum med ekte hestebæsj på undersiden, spennende det også.
Og så havnet de altså på museum. Den evige hvile.
Tenk alt det slitet og så havner du ei en eske med silkepapir inni og ingen fare.

Men det var jo mer vi hadde bestillet.
Heidi viser ivrig frem et par barnesko, som er skåret i et stykke, der det er en tynn bit av læret midt bak som blir den blonden vi ser uten å legge merke til det.


Derfor er det lurt å ta med en felles håndverker på museum. Hun kan så mye annet. Og det ble en helt knall- bra- super-trillionistisk-dag på Museet.
Takk for nå.
Den fortsetter på fredag 13. februar.2026