To skomakere med ulik fartstid og bakgrunn i faget.
Dina Harkmark Lie og Heidi Brattsti tar turen på museum for å komme tett på skoene.
Til sammen pønsket vi ut en felles liste over gjenstander vi ønsket å se på i magasinet. Det er et godt råd å melde sin interesse for besøk i magasinet noen måneder før, slik at konservatorene får tid til å finne gjenstandene. Noen kan være i utstillingene eller utilgjengelige av ulike årsaker. En felles liste ble klar før jul og bekreftet 14 (av 55 mulige) par som kunne finnes frem. Den 9. og 13. februar fikk vi se 14 par sko og 3 par støvler.
Vi har hver våre interesser og områder der vendsøm er min sterkeste, men her snek det seg inn ett par støvler med hælene av tre og trukket i skinn med en søm i hælfront og yttersålen. Slik vendsøm gjør det.
Det var en god stemning og flyt i arbeidet vi fikk godt utbytte av hverandres erfaring.
Og startskuddet går kl 09. mandag morgen med A.M. Østlund i magasinet.
Hun fortalte at nye regler anbefalte tette handsker heller enn bomull, som vern mot alt av mulige slags insektgift brukt i magasiner av alle slag.
Møll, mott og mugg er jo leit å få i samlingene sine. Og alle ting ble gitt en god dose DDT da det var lov, og senere sine lovlige gifter i den evige kamp mot all ødeleggelse.
Så, i blå hansker og hvit frakk skred vi til verket.
English summary: The two shoemakers go to a museum to take a better look at shoes and boots to the Norwegian Folkdress. Over the years the museums will go to battle the mould and the moths with a variety of very poisonous «stuff» that makes a collection like this toxic. So we use gloves and a singleuse coat to give us somewhat safety from the old DDT and more.
Først ut av esken kom et par fra Lurøy i Nordland Nf: 1370 AB-15.
Med vinkel og linjal, som våpen mot usikkerheten blir det et eget inlegg å veilede hvordan dette ble gjordt.
Og det ble ikke en feiende fart.
3 timer ble det på disse skoene. Det kom en liten flyt i arbeidet etter hvert som de ulike trekkene fikk sin strek og notater på kartet. Skinnet er ett lag uten fòr forsterket med en hvit snor til innsiden. Snoren er sydd til med tette kastesting, de synes knapt fra utsiden. De er malt med store roser og små blomster i en brun og hvit farge. Dette er fargene slik jeg ser dem i dag. Og jeg vil tro at fargene kan ha vært ganske anderledes da fargene var nye.
Et liknende tåspring finnes bedre kjent på tresko. Den runder av skoen foran under tåen og gjør det mulig å gå med en stiv og for lang tå.
English Summary: Lurøy (island) in Nordland They are 60mm in both heel height and toe spring.
Thin goat skin painted with roses and small flowers, most likely misscoloured over the years.
Om arbeidssko fra Valle i Setesdal. Heidi viste meg senere ivrig noe som var laget så ille at det nesten var bedre på den måten. Jeg ville påstå at at vi kanskje kan anta at noen var full på jobb, eller ikke hadde tid, virkelig ikke. Som heljern har vedkommende brukt en tilnærmet lik hestesko, som var litt for stor, men det er jo ingen som legger merke til…
Skaftet har en hælkappe sydd til tvers igjennom alle lag, og endene på skinnet blir til å snøre med foran. Altså her spares tid og krefter.
Men skoene er også brukt. Til det ikke ble noe mer å stelle på.
De gav den til museum med ekte hestebæsj på undersiden, spennende det også.
Og så havnet de altså på museum. Den evige hvile.
Tenk alt det slitet og så havner du ei en eske med silkepapir inni og ingen fare.
A roughly made shoe, made for work in Valle Setesdal.
Men det var jo mer vi hadde bestillet.
Heidi viser ivrig frem et par barnesko, som er skåret i et stykke, der det er en tynn bit av læret midt bak som blir den blonden vi ser uten å legge merke til det.
Do you see the top «bridge» over the backseam? The bridge between the two quarters are not cut apart and is both a strength and an adorning «lace».
Derfor er det lurt å ta med en felles håndverker på museum.
Hun kan så mye annet.
Til å være fredag 13. ble det en dag med full klaff.
Først ut av papiret en nydelig liten sak, som nok har tilhørt en ung dame.
De er godt brukt og båndene er slitt av langs sidene. Pløsen er uvanlig der ørene trees igjennom pløsen, den ene skoen viser tydelig at skaft og forlær er sydd sammen med en åpning formet som en dråpe. De er nåtlet med samme type hvitt skinn (sannsynlig geit) i fòr og overlær. Spennen mangler.
Under skoen står skrevet 1746, så det håper jeg er riktig årstall.
Vi visste hva som lå der og hadde gjort oss noen tanker om hva som måtte gjøres av det vi ikke rakk over mandag 9. Og tre par støvler ble funnet som en bonus.
Ett par sko fra Lom, i Gudbrandsdalen. Ett på Folkemuseet og 2 tilsvarende på Lillehammer. Med fellestrekk som skal få blomstre i et annet innlegg.
