Tror du at du holder orden på moten, du?
Du og du -det er mye å holde styr på i tidens trend. Og det er mange samtidige trender til en hver tid.
Som sen-nasjonal-romantisk-selv-komponert-ny-bonde-romantisk-stil.
Den er så sær og så smal at den trengte flere bindestreker. Jeg vil datere den til yngre enn folkedrakten, og utenom folkedrakten og like vanlig som paraply til bunaden i dag. De fantes, men svært sjeldne. Kuriosa.
Jeg tok meg bryet å tegne skoene og fargelegge dem, det er jo en øvelsessak.
Det viser hvor lett det er å missforstå et foto, så jeg har ikke tegnet det som ikke kommer klart frem på foto.
English summary: These types of shoes are not common to see. They are younger than the folkdress and as a late romantic sigh to the farmers style and taste.
I did not draw what I can not see clearly.

Herresko fra Ål i Øvre Hallingdal i Buskerud. Skomakeren var gamle Ola Rudningsdokken som laget disse i 1942. Overlæret er sydd av svart kypert ulltøy der skaftekanten er trukket med brunt skinn.
Mens shoes form Ål in Hallingdal, the shoemaker was Ola Rudningsdokken he made them in 1942.
Made of black wool with a brown leather folded over the quarters.


Skoene er fra Nore og Uvdal i Øvre Numedal, de er laget i omtrent 1925. Svart stoff
The shoes are from Nore and Uvdal in upper Numedal, made in ca 1925. Black fabric.

Nord Aurdal i Valdres i Oppland. Laget i et ukjent år, eiger født i 1917.
De er brodert på grønt kypertvevd vadmål og fòret med kypert (fiskeben)bomull.
Made in North Aurdal in Valdres, the owner was born in 1917. They are made of felted green wool.

Med disse skoene for øyet kan jeg mene noe sannsynlig om dem.
Det er ikke fabrikk, det er enestående samarbeid mellom en som broderer, en som skal ha skoene og en som skal gjøre resten av arbeidet.
Dette er en type overlær som var vanligere i «bølger» da skomakere tok på seg målsøm. Noen fingernemme gjør noe mer ut av et overlær og på den måten sparer skomakeren for arbeid. Men det må være et utarbeidet mønster som passer lesten skomakeren skal bruke. Det er ikke på slump at en slenger innom en skomaker og forteller at «jeg lyst på sånn, og sånn». Det må planlegges.
Tyskerene gjorde stor håndarbeid-lykke midt på 1800-tallet da de slo igjennom med et produkt som ble kjent som «Tyske broderipakker». Ferdige maler for overlær til sko uten hæler, som skulle broderes. En Jaktscene, roser og blomsteroppsatser, geometriske flatemønster og andre typiske 1800-talls favoritter er vanlig å finne.
I min kuriosa serie ser vi altså en sen-bonde-romantikk utfolde seg i en tid som var kjent for sin nøysomhet og flid, da det fantes skomakere som kunne sette sammen sko på gamlemåten, med søm eller plugg i sålen. Senere etter 1950-årene er skomakerfaget i en reparasjonstid.
Skomakeren er en reparatør, men kalles skomaker på 1900-tallet.
I vår tid forsvinner sko-reparasjonsverkstedene, og de som vil ta på seg å lage sko på bestilling er tilbake i samfunnet og kan gjøre noen lykkelige av et broderi på skoene sine atter en gang. Broderi fra topp til tå.
English summary:
I knew this style were somewhere, now I can guess what they are about.
They belong to a time when shoemakers took a ready-made upper in a standard size and made shoes and the costumer had allso been a part of the work.
The Germans made a type of shoe-uppers-kit in the mid 1800. For the crafty to embroider a bouquey of flowers, a hunting scene (with your dog in it) or a geometric pattern. This ready made upper made-by-you was brought to the shoemaker and put together.
But alas, as the shoemakers took on more cobblers work the tools, and after some time, allso the tecnique to make shoes were not in use and died out one shoemaker at a time in the 1900. So the factories took on the shoe»making».
But where to bring my self-made upper now? In the 1900 we lost the shoemakers, and now the tide has turned. The youg people making shoes today allso take an interest in the hand stiched shoes, and this makes it possible to take part in the prosess as some costumers like to do. As we allways did.