To sko som ble registrert hver for seg er nå blitt til et par igjen, de slapp med skrekken!Sjekk den stikningen! (pyntesøm) det er ikke tunnelsøm, men en tråd lagt inn i sømmens overside. Overlæret er enten semsket eller kjøttsiden ut.Disse er nå på tegnebrettet, jeg måler og styrer, ser etter størrelses forhold, og skjulte meninger. Men mest av alt gleder jeg meg til å gå med dem!Ja dette er uten tvil til en folkedrakt. Jeg fikk også sett nøyere inni. Enkel i utseende, med flere bånd støttefòr på innsiden som hjelper et mykt overlær. En kuriosa. Den er jo ikke typisk vendsøm, men en sko fra Empire tiden. Men kan det være en litt mer allmue sko, altså ikke de rikeste, men allike vel en sko som ble sydd for hånd av hun som skulle ha dem og skomakeren satte dem sammen? Den fikk jeg altså sett inni, fòret i skaftet med samme skinn som hæltrekket, hvit lam eller kje. Brun rand altså ikke vendsydd i teknikk, men i utseende. Blå ullsateng (?)Hvitt bendelbånd (fiskeben) forsterker alle sømmer og sårkanter et hvitt pyntebånd fra skotuppen til under spennen.Restefest i overlæret, mange sko ble laget av rester, biter av tøy til klær, som kan brukes til sko. Men ble dette brukt til sko i folkedrakten? Prinsippet er forståelig nok, men ble det brukt -ikke ute, men inne blandt folk?
Her er flere sko som før var i de Sandvigske Samlinger i Digitalt museum. Mye ulikt, men viktig at dere kan få se litt ulike sko. Og dette er fra Norge, brukt i Norge. Vendsøm er i bruk som finsko siden midten av 1600, i Mote og bydrakt. Her ser vi noen sko som jeg kan si er folkedrakt, men det er ikke 1800 talls -hæler. Bymotenhælen er anderledes etter 1840, mellom 1789 og 1840 er sko og støvler nesten uten hæler. Når hælene gjør gjenkomst er den satt på skoen helt ulikt vendsøm, som er en tapt teknikk på 1800 tallet. Og hælene får en annen form og utseende. Folkedraktsko på 1800 tallet har knapt noe som minner om de gamle hælene, bymote og folkedrakt er ulike med andre særtrekk enn i vendsømteknikken.
