I dag er det på tide med et raskt tilbakeblikk, til over ett år siden! I november 2024, på småglatte veier i nydelig snøvær i la meg og min gode vev kollega Eldbjørg avgårde. Oppover Gjøvdal til Fyresdal, videre til Dalen og helt opp til Vinje. Områder med mye til felles når det gjelder både tekstilt håndverk og mye annet.

Jeg hadde vært så heldig å få lov til å komme på besøk til gode Eli Vesaas og Sigrunn Lie Brattekås. Begge rådyktige vevere og formidlere[1]. Kim Sølve Jacobsen, førsteamanuensis ved USN og “rødlistejeger” var også med på vår lille vevsamling.

På vevlåven til Eli. Fra venstre, Eldbjørg Breivik Smeland, Sigrunn Lie Brattekås, Kim SølveJacobsen og Eli Vesaas- blant vever av mange slag. Foran til høyre er en bandvevrei fra Åmli, snekkret med mål etter en gammel model, med noen «forenklinger» innfellinger og treplugger er erstattet med skruer.

På vevlåven til Eli fikk vi snakket om båndvev både løst og fast. Hva er likhetene mellom båndene i Vest Telemark og Åmli. Hvordan er oppsettet på bandstøra her og bandvevreien i Åmli? Hvillke mønster ser vi? Hvordan har mønsterbruk og materialvalg endret seg over tid? Hvordan kan man best sikre at verdien av veving for hånd er tydelig og at kunnskapen sikres for fremtidige generasjoner. Praten gikk og før vi visste ordet av det hadde vi tilbrakt hele dagen sammen, en virkelig luksus å få lov til å tilbringe tid sammen og snakke om en felles interesse på denne måten.

Elbjørg viser Kim Sølve hvordan hun knytter beltebånd.

En spesifikk ting jeg har hatt lyst til å lære ordentlig (lenge!) er hvordan man setter opp ei bandvevrei/støre. Eli tok oss gjennom prosessen steg for steg og viste hvordan hun kan veve etter skriftlig oppskrift[2]. Eli har lært av tradisjonsbærere i området og gjør selv en formidabel jobb med å sikre kunnskapen for fremtidige vevere, i skrivende stund (2026) holdes det kurs i veving på bandstøre på Rauland. Selv om jeg etterhvert har kikket på mange vever, flere av dem med intakt renning og påbegynt bånd, er det noe helt annet å kikke over skulderen på en håndverker. De små nøyansene som hvordan mån holder redskaper, legger tråden for å få knuten på rett sted mm. er uvurdering. Tusen takk Eli!

Eli vever på bandstøra, her plukker hun opp mønstertrådene over hovlestokken med bandkniv. Legg merke til flere skillepinner som skiller de ulike delene av renninga. Så vidt jeg kan se er det usikkert om bruken av flere enn en skillepinne har vært utbred i Åmli. Jeg jobber med å registere bandvevreier i Åmli for å kunne undersøke likeheter og ulikheter mellom dette redskapet i nabodistriktene.

Siden besøket hos Eli i forfjor, har jeg med ny giv fortsatt min egen reise inn bruken av bandvevrei. Det går fremover, men det er nok mange flere timer i veven før det føles som en like natulig forlengelse av meg selv som grindveven etterhvert gjør.

[1] For de som ikke kjenner til duoen allerede; er de forfattere av boka Bunadband i Telemark, veving på grind og bandstøre. En virkerlig super bok, både for de interesert i Telemarksbånd, men også mønsterforståelse og praktisk veving på grind og støre mer generelt. Den er utgitt av Smøyg forlag ISBN 9788293850007

[2] Disse skriftlige oppskriftene kan man lese mer om i Bunadband i Telemark.