En ting som særlig fascinerer meg er når veversken har lagt igjen et håndfast spor av seg selv, og hvem hun var. Her er initialene til Anne Olsdotter på et bånd hun vevde først på 1800-tallet. Det kjennes veldig personlig å studere og beundre håndverket til en annen kvinne så mange år etter hun satt å vevde det.

I år feiret jeg 8. mars på en veldig fin og passende måte. Jeg deltok på åpningen av vandreutstillingen VEV på Arendal bibliotek. En kjempefin utstillingsåpning med taler, musikk og en fullstappet sal.

Utstillingen er et resultat av et samarbeid mellom Norges Husflidslag, Agder fylkeskommune og Husfliden Kristiansand og Mandal.

VEV løfter frem forskjellige aspekter av veving på Agder både i nåtid og fortid, faktisk helt fra folkevandringstiden frem til i dag. Den tar for seg blant annet historien til snartemobåndene, ull-heltinnen Annemor Sundbø, den blomstrende tekstilkunstneren Regien Cox, Sjølingstad Uldvarefabrik, kvinnene fra vevbygda Laudal og mye annet. Jeg fikk gleden av å bidra med litt båndvev innhold fra Åmli med fokus på en av mine store vev-forbilder Sigrid Ramse. Jeg kommer nok til å skrive mer om henne her på bloggen etter hvert, men hun fortjener sitt eget innlegg.

Utstillingen er liten, men innholdsrik og skal vandre fra bibliotek til bibliotek fremover. Her er en liste over ruten den tar:

https://agderfk.no/vare-tjenester/kultur-og-idrett/vandreutstillingen-vev/

Jeg vil absolutt anbefale en tur hvis man er på sørlandet! (Og ikke bare for å se noen båndbaserte godbiter på utlån fra Draktgruppa i Åmli Historielag.)

På bilde er jeg i godt selskap med årsaken til at dette innlegget kommer litt på etterskudd. Vi har hatt en kjempefin og fredelig permisjonstid men nå vender jeg tilbake til veven.