Et folkesymposium om plukkebånd
Et av målene mine i stipendiat tiden er å bidra til å skape møteplasser for båndvevere der vi kan utveksle erfaringer, lære av hverandre og få tid til de gode faglige samtalene.
Derfor ble jeg utrolig glad når Kim Sølve Jacobsen (Førsteamanuensis ved Universitet i Sørøst-Norge) luftet tanken om en type symposium om båndvev for meg rett før jul i fjor. Dette var noe jeg har ønsket å få til lenge! Så jeg trengte ikke betenkningstid før jeg gave et rungende ja! til å være med på et slikt prosjekt. William Riedlinger, fikk vi også med på laget, vev-geni, husflidskonsulent i Rogaland og godt over gjennomsnittet interessert i vevde bånd.
Det siste året har vi tre hatt mange møter, som ofte har sklidd litt ut i vev og håndverksprat fordi det er vanskelig å holde seg til planlegging når det finnes så mye spennende å snakke om. Det har vært en sann glede å samarbeide med disse to, og ikke minst produktivt. Vi ble enige om å prøve ut ett nytt format for symposier, og William kom opp med navnet – Folkesymposium. Vår definisjon av dette er følgende: Et folkesymposium er tuftet på tanken at folk ønsker å komme sammen, dele sin kunnskap og utveksle ideer og tanker. Alle er like, deltagere, arrangører, foredragsholdere og alle bidrar med noe. For noen er dette faglig innhold eller å organisere andre å bake kake eller hjelpe til med opprydding. På denne måten er deltagelse gratis, men ingen får heller betalt for noe av arbeidet de legger ned. For at dette skulle fungere var vi avhengige av gratis husrom (Tusen takk USN!) og at alle kunne betale reise og opphold selv.
Vi var også selvfølgelig avhengige av at folk kunne tenke seg å være med på denne litt ukonvensjonelle måten å arrangere på!
Det var med en god dose spenning og litt høye skuldre vi tre møttes på Rauland fredag for to uker siden, klare for Folkesymposiet Grind-Støre-Stol.
For en helg! Først, før jeg gir et referat vil jeg sende en enorm takk til alle som var med. Til foredragsholdere som alle holdt spennede, innholdsrike og gode foredrag, til deltagere som hadde med seg sine vevprosjekter, til de som hjalp med praktisk veving, demonstrasjoner og til de som bidrog med mat, drikke eller opprydding. Takk til alle sammen for at dere skapte god stemning og delte kunnskap og erfaringer med hverandre. Virkelig en raus, fin og munter gjeng.
Vi startet helgen med samvev og prat på fredagskveld, flere kom langveis fra og det var fint å kunne bruke kvelden på å begynne å bli kjent.
Lørdags morgen startet dagen med et foredrag av Åse Vatshelle. Åse fortalte om arbeidet med boka Vestlandsbånd. Randi Stoltz, Åse Vatshelle og Beate Skogstrand har gjort et veldig gjennomført og systematisk arbeid med boka og foredraget gav en god innsikt i hvordan de har jobbet, både med registering og utprøving av oppskrifter. Hvert bånd er registret, oppskrift laget, prøvev utført og nye runder med prøvevev der enten oppskrift eller garntype ikke stemte med original gjenstanden.
Neste post på programmet var Helga Vara sitt foredrag: Opp av asken- revitaliseringsarbeid fra et minoritetsperspektiv. Helga er vever og håndverker og hun sitter i styret av Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, der hun har ansvar for kvensk draktutvalg. Det var både rørende og inspirerende å høre om utfordringene med revitaliserings arbeidet for kvener. For hvordan går man frem når man har tapt så mye materiell kultur, klær, redskaper, kunnskap- både gjennom fysisk ild og brent jord og gjennom tiltak på samfunnsnivå spesifikt utformet for å viske ut identitet. Det var en glede å høre om hvordan man kan samle trådene, løfte blikket, rette opp ryggen og starte fra en kant – med sterkt pågangsmot og entusiasme for å skape nye tradisjoner i kvensk håndverk, käsityö samtidig som man bygger på det som er igjen av de gamle. Helga har skrevet litt om helgen her: https://www.ruijan-kaiku.no/kasityo-er-kulturarv/
Et kjent fjes for mange som vever bånd litt lengre sør er Mona Øvregård. Mona holdt et viktig foredrag om hvordan vi må huske verdien av eget arbeid og hvordan bunadbruk kan bidra til å holde båndvev levende. Mona, som har en bakgrunn fra markedsføringsbransjen tok oss gjennom en strukturert og tydelig markedssanalyse. Blant annet utforsket hun temaet hvem er «konkurrenten» for oss som vever bånd for hånd. I all hovedsak er konkurrenten maskinproduksjon og at håndveving blir sendt utenlandsk. Hva er konsekvensene hvis vi sitter igjen med kun utenlandsproduksjon? Hun snakket også om hvordan det er viktig at vi prissetter det vi lager på en fornuftig måte som gjenspeiler hvor mye tid, krefter, kunnskap og kulturarv som ligger bak hvert enkelt bånd. Tør vi ikke ta oss betalt, vil ikke heller kunden skjønne verdien av gjenstanden. Har man ikke mulighet til å kjøpe håndverk, kan må få gleden av å lære å veve selv. Som mange av oss samlet denne helgen holder Mona også (veldig gode!) kurs.
I husflid og håndverksmiljø svirrer det ofte en del myter og usannheter rundt tema skattepliktig inntekt, mva og «hobby». Mona som driver en seriøs bedrift, Tverråirosa AS, har tatt seg tid til å sette seg godt inn i regelverket og ressursene tilgjengelig på skatteetaten sine sider og tok seg tid til å oppsummere dette for oss.
Camilla Honkainen-Miller holdt et innholdsrikt foredrag om Skogfinske tradisjoner. Hun innledede med å henvise til en undersøkelse gjort av Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) som viser at 38% av befolkningen aldri har hørt om skogfinner, 90% av befolkningen lærte lite eller ingenting om skogfinner på skolen og 84% har lite eller ingen kunnskap om skogfinner i dag. Heldigvis fikk Camilla hjulpet alle i salen ett godt stykke på vei til å lære litt mer om skogfinner, skogfinsk håndverk og båndvev. Camilla holder kurs og brenner for å videreformidle kunnskap- og jeg tror ikke jeg var alene i salen om ha lyst til å besøke henne og lære mer om skogfinsk håndverk.
Camillia Honkainen-Miller driver Atlelier Kielo https://www.instagram.com/kielo.no/
Neste foredrag holdt jeg selv; Bandvev for alle! Jeg fortale litt om registeringsarbeidet vi har gjort i Åmli og om bokprosjektet Vovne Skattar, som ble til ut av et ønske om å tilgjengeliggjøre informasjon om vevde bånd fra Åmli slik at alle kan ha glede av det og veve nye bånd selv. Jeg håper også jeg greide å formidle hvor mye jeg brenner for å løfte frem veving av bånd på vegne av alle oss som driver med dette. Jeg vil bidra til å sikre at vi holder på og videreformidler kunnskapen om hvordan vi vever og hvordan båndene passer inn i hverdag og høytid.
Siden vi alle er glad i praksis ikke bare teori, var vi nok alle klare for samvev etter foredragene for dagen var over. Eldbjørg Breivik Smeland, min kjære medforfatter og vev-venninne innledet. Vi har registrert uforholdsvismessige mange bånd med mønster over 13 tråder, Eldbjørg fortalte litt om disse og viste eksempler.
Resten av dagen og kvelden gikk med til veving, prating, litt mat og mye hygge. Dessuten åpnet Rauland Husflidslag opp husflidslåven sin, så vi fikk handlet litt kortreiste julegaver.
På søndag morgen startet vi dagen med å høre Eli Vesaas og Sigrun Brattekås fortelle om Telemarks bånd og arbeidet sitt med boka Buandband i Telemark.. Dette er damer som virkelig kan sine saker og er gode på å dele kunnskapen sin. De understreket hvor viktig det er å ta vare på lokale variasjoner i plukkebåndene, og hvor fort disse kan forsvinne når vi begynner å bruke standardiserte maskinvevde typer til bunadene våre. Boka er utgitt av smøg forlag og det er enda noen eksemplar igjen!
William Riedlinger holdt foredrag om båndstol og bånd i ripsplukk fra østre deler av Norge. Han har vevd opp prøver av flere ulike band i denne teknikken og grubler videre over hvordan de har blitt vevd. Hans tekniske innsikt og brede vevkunnskap er virkelig noe å fryde seg over!
Det siste foredraget denne helgen var kanskje ekstra spesielt for mange. Vi fikk æren av å ha May-Lis Flateland og hennes barnebarn Petra Marie på besøk. De hadde også rigget til en fantastisk og rikholdig utstilling av gjenstander fra Setesdal, ikke bare plukkebånd men også broderte jurer, brikkevevde stakkelister og mye mer. May-Lis fortale om tradisjoner og om arbeidet med boka Gjøymde og gløymde skattar av Grete Fossen, May Lis Flateland og Eli Straume Føreland, utgitt av Valle Bygdekvinnelag.
Etter dette fikk vi også se henne veve på båndvevreien. Sigrunn demonstrerte på Rui vev, Eli på bandstøre. Karin Bøe (Valle Vev) hadde også med seg en vevrei fra Setesdal og William en bandstol. Det var også mange andre typer båndvev utstyr i rommet og mange dyktige vevere. Gjennom demonstrasjoner og prat forsvant søndagen i rekordfart og plutselig var det tid for hjemreise.
Jeg reiste hjem med et hjerte fylt til randen med takknemlighet og glede. Det er virkelig en fantastisk ting at vi har kommet sammen, ikke bare for hver enkelt håndverker men også for faget. Her har vi samlet en gjeng med folk som brenner for et veldig lite og snevert fag, det gir meg håp for fremtiden til håndverket, tross utfordringer! Jeg håper vi kan jobbe sammen, løfte hverandre opp og bidra til å sikre båndvevtradisjoner i mange generasjoner fremover.
