For et par uker siden fikk gleden av en tur til Åseral. Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt hadde blitt invitert til Minne kultursenter av Husflidslaget i Åseral for å registrere gjenstander der, og jeg var så heldig å få være med på lasset.
Minne kultursenter var ett flott sted å tilbringe uken, her har de virkelig satset på et kulturbygg som rommer mye! Her kan man finne både museums utstillinger (blant annet en veldig fin utstilling av brudestas, satt sammen av husflidslaget), lokal filmvisning, husflidslaget, kulturskolen, bibliotek, kafe, barselstreff, konserter og mye mer. Bygget er ultramoderne med alle fasiliteter, men ligger likevel behagelig til i landskapet rundt med gamle frukttrær, fjell og skog. Også må jeg si at jeg var imponert og glad over engasjementet og entusiasmen Åsdølene vi møtte har, både de ansatte ved Minne, husflidslaget og de som møtte opp med gjenstander til registering. For en flott gjeng.
Det kom inn mange spennende gjenstander blant annet lokalt sølv og hodeplagg. Det jeg selvfølgelig alltid er på utkikk etter, er vevde bånd og redskapene brukt til å veve disse. Jeg ble ikke skuffet og fikk kikke på både hårband, reivebånd og seler. Jeg fikk også en dag til å se på Anna Grostøl sitt arkiv som tilhører Åseral kommune. Anna Grostøl tilbrakte flere år i Åseral under krigen og gjorde en serie med intervju med lokale informanter, dokumentasjon i form av foto og film. Et omfattende og detaljert arbeid, for en heltinne! I likhet med arbeidet hennes som ligger på Norsk Folkemuseum var jeg glad for å se at hun har stilt gode spørsmål om bånd og veving. Jeg har ikke hatt tid til å jobbe meg gjennom alt og koble det opp mot gjenstandene lokalt, men, en liten smakebit vil jeg gjerne dele nå.
En av gjenstandene vi registrerte var en grindvev, den er 18cm høy, 11cm bred, dekorert med et hjerte. Jeg har fant denne igjen i Anna Grostøl sitt arkiv og i 1941 hadde hun intervjuet daværende eier Torborg, født i 1866. Torborg fortalte at denne banneskeia hadde hun fått som småjente, videre kunne hun fortelle: » Dote mi lærde seg til å veva. Ho vov band me bind saubeina med, når me klypper sauene.»
Dette er av typen informasjon jeg blir helt ubegrenset glad for å få, særlig siden en ting som opptar meg mye, er bånd i en viere forstand, altså ikke bare bånd som har med klesdrakt å gjøre, men også alt annet man brukte bånd til. Banneskei er også ett nytt navn for meg og føyes til listen sammen med Åmli varianten hoppeskei.
